Scener

Hovedscener

Nidarosdomen

Nidarosdomen er verdens nordligste middelalderkatedral og norges nasjonalhelligdom.

Byggingen av dette arkitektoniske mesterverket ble påbegynt i år 1070, for å markere gravstedet til kong Olav 2 Haraldsson Den Hellige. De eldste, gjenværende delene av det opprinnelige byggverket, er fra 1100-tallet. Kirken ble innviet som katedral for det katolske erkebispedømmet Nidaros i 1152, en posisjon den holdt fram til reformasjonen i 1537.

Etter reformasjonen har Nidarosdomen tjent som katedral for de lutherske biskopene i bispedømmet Nidaros. Katedralens arkitektoniske stil er vekselvis romansk og gotisk.

Historisk har katedralen vært et viktig mål for pilegrimmer fra hele Nord-Europa.

Vår Frue kirke

Vår Frue kirke ble satt opp på 1200-tallet og er den tredje største, gjenværende middelalderkirken i Norge. Etter reformasjonen ble kirken påbygd, med deler av det originale mursteinsverket godt bevart. Vår Frue kirke ble, etter flere branner, sist ombygd i 1739, fremdeles med deler av den opprinnelige muren intakt. Det første klokketårnet ble bygd i 1742 og spiret ble satt opp i 1779. De opprinnelige middelaldermurene utgjør i dag den østre delen av kirken.

Den nåværende altertavlen ble laget av Heinrich Kühnemann mellom 1742 og 1744 og var opprinnelig tiltenkt Oktagonen i Nidarosdomen. Etter nitti år i katedralen, ble det fargerike alterstykke sett på som gammeldags og ble i 1837 ble kunstverket donert til Vår Frue kirke. De tomme gravene rundt kirka er svært utsmykkede og refereres til som «Trondheims katakomber». På kirkeveggen kan man se runer, hogd i sten for 800 år siden.

Erkebispegården

Erkebispegården var residensen til erkebiskopen i Nidaros, og det administrative senteret i Norge frem til reformasjonen. Totalt tjuesju erkebiskoper hadde setet sitt her. Hovedhallen ligger i den eldste delen av bygningen, som ble konstruert på 1100-tallet. Denne hallen ble brukt som kompleksets mottagelsesrom. Barokkfest bruker flere deler av Erkebispegården som arena.

Kapittelhuset

I 1160-årene ble det frittstående kapellet som nå er kjent som Kapittelhuset, reist nord for koret i Nidarosdomen. Opprinnelig var det forbunnet med resten av katedralen av en korridor og ble sannsynligvis brukt til å huse relikvier og andre verdifulle gjenstander. Særlig er historien om en gullring som inneholdt en dråpe av Jesu blod, kjent. En barnegrav har blitt funnet i sørveggen og man antar at denne inneholder et medlemm av kongsslekten. Kapittelhuset inneholder ingen skulpturer, kanskje som et resultat av at cistercienserene forbød slike gjenstander. Kapittelhuset har både avrundede romantiske og spisse gotiske buer, og er det første norske eksemplet på den nye stilen. Mange av detaljene peker mot at både innspirasjonen og noen av byggerne kom fra York-katedralen, hvor erkebiskop Roger hadde fått bygget et kor i nøyaktig samme stil i 1150-årene.

Katedralskolens festsal

Trondheims Katedralskole ble grunnlagt i 1152 og er Norges eldste opplæringinstitusjon. Den eldste nåværende bygningen er fra 1787 og huser den storslåtte festsalen. Bygningen var designa av hoffarkitekt Caspar Fredrik Harsdorf i nyklassisk stil. Hallen har tjent som forelesningssal for Det norske videnskaps-akademi siden 1700-tallet, og er fremdeles brukt til akademiske forelesninger. Rommets glimrende akustikk gjør det optimalt for kammermusikkonserter, og historiske instrumenter passer rommet godt.